KAPITTEL FEM
DET SALIGE HÅP (Del TO)
…et bedre håp føres inn, og ved dette kan vi komme nær Gud.
(Heb 7:19)
Hvilken rolle har Gud gitt Kirken i Hans ufeilbarlige plan for mennesket? Hvordan passer ”tidsaldrene” eller ”tid” inn Hans økonomi?
Utvelgelse
Utvelgelse er for mange et teologisk begrep som betyr at Gud har bestemt på forhånd hvem Han skal frelse. Dets røtter går tilbake til Augustin.1 Det Augustinske synet på utvelgelse hevder at Gud har valgt å frelse noen få utvalgte – Hans ”utvalgte.” Mange pastorer har blitt lært dette på bibelskoler og pastorseminarer, særlig de av den Baptistiske og Reformerte overbevisning. Færre og færre bekjenner dette synet i dag. En fremstående teolog som har hatt en inngående innflytelse i Kalvinistiske kretser (og på mitt liv for 30 år siden), var Arthur Pink. Han skrev:
Tro(en) er Guds gave, og ”alle mennesker har ikke troen” (2 Tess 3:2); derfor, vi ser at Gud ikke skjenker denne gaven over alle. Over hvem da skjenker han denne frelsende gunst? Vi svarer, over hans egne utvalgte – ”Og så mange som var utsett [bestemt] til evig liv, kom til tro.” (Apg 13:48) herav følger at vi leser om ”den tro som Guds utvalgte har” (Tit 1:1). Men gjør Gud forskjell på folk i utdelingen av sin gunst? Har han ikke rett til å gjøre det? Er det fortsatt noen som ”knurrer i mot husets gode herre?” Vel, da er hans egne ord tilstrekkelig svar – ”Er det ikke lovlig for Meg å gjøre det Jeg vil med mine egne” (Matt 20:15 – ASV)? Gud er suveren i skjenkingen av sine gaver…2
Pink uttalte helt åpent at Gud gjør forskjell på folk når vitnesbyrdet i Skriften sier at Han ikke er det (Se 4 Mos 16:22; Sal 145:9; Apg 10:34; Rom 2:11; Rom 10:12-13; Gal 2:6; Ef 6:9; Kol 3:25; 1 Tim 2:3-4; Jak 3: 17; 1 Pet 1:17). Sannheten i Pinks forståelse av utvelgelse ligger i hans aksept av alt det Bibelen lærer vedrørende Guds kraft og allmakt. Når det gjelder dette er jeg helt enig. Gud har makten til å dra hvem som helst til Seg Selv ettersom Han velger. Der hvor Pink tar feil er ikke i utvelgelsen i seg selv, men i dens hensikt. Hadde han forstått den ville han ikke vært nødt til å dra den konklusjonen at Gud ikke elsker alle mennesker like mye. De følgende avsnittene støtter opp under utvelgelse: Matt 11:27; Mark 4:12-23; Apg 13:48; Rom 8:28-30; Rom 9:4; Rom 9:11-26; Rom 10:20; Rom 11:5-12; 1 Kor 1:23-24; 2 Tess 2:13; 1 Tim 6:12; 2 Tim 2:25; Tit 1:1; Heb 3:6; Heb 9:15; Heb 12:2; Jak 2:5; 1 Pet 1:2-3; 1 Pet 2:12.
Utvelgelsens Hensikt
I likhet med Pink ser de fleste som tror på utvelgelse dette ene og alene som frelse fra uendelig straff, men uendelig straff er imidlertid ikke en bibelsk lære. Gud har kalt et folk i utvelgelse, i det Han velger dem for en bestemt hensikt. Det har ingenting med en Gud som favoriserer å gjøre. Han har gjort det på denne måten siden Abrahams tid og den Israelske nasjon, og ned gjennom århundrene til menigheten av de førstefødte (Heb 12:23).
Herren hadde sagt til Abram: ”Dra ut fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus, til det landet som Jeg skal vise deg. Jeg skal gjøre deg til et stort folk. Jeg skal velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Og du skal bli en velsignelse…Og i deg skal alle slekter på jorden bli velsignet.” Skriften…forkynte evangeliet for Abraham på forhånd: I deg skal alle folkeslag [gresk: etne = hedningefolk] bli velsignet. (1 Mos 12:1-3; Gal 3:8). (Se også: 1 Mos 18:18; 22:18; 26:4; 28:14; Apg 3:25).
Gud lovte Abraham og hans sæd [ætt] at de skulle bli arvinger til verden! (Rom 4:13). Med dette følger både hensikt og betydningsfullt ansvar. Vi, de ”utvalgte,” er kalt til å ”være” en velsignelse, og ikke bare å være ”velsignet.”
”Han frelste oss og kalte oss med en hellig kallelse, ikke i henhold til våre gjerninger, men i henhold til Hans Egen hensikt og nåde som ble gitt til oss i Kristus Jesus før tidens begynnelse” (2 Tim 1:9 - NKJV). ”I utførelsen av Hans vilje brakte Han oss frem ved ordet av sannhet, slik at vi ville bli en type av førstefrukter blant Hans skapninger” (Jak 1:18 – NAS).
Vi som ”en type av førstefrukter” blant Hans skapninger deler denne distinksjonen med Kristus som er den førstefødte over [framfor] all skapningen” (Kol 1:15). Vi arbeider med Ham for å trygle alle mennesker om å la seg bli forliket med Gud (2 Kor 5:20). Vi forbereder oss nå til å styre og regjere med Ham i de kommende tidsaldre (2 Tim 2:12; Åp 20:6), til å settes over fem og ti byer (Luk 19:17, 19), til å sitte på troner og dømme Israels stammer (Matt 19:28; Luk 22:30), ja, til og med settes over alt Han har (Luk 12:43-44). Vår Herre forbereder ledere til den tiden, og alt avhenger av vår trofasthet nå (2 Tim 2:12-13). Uttrykket ”førstefrukter” [førstegrøde] innebærer at der naturligvis er ”andre”-frukter [”andregrøde”]. Hvem er de? De er dem som Gud kommer til å nå i ”rett tid,” som ikke er en del av førstegrøden. Kristus kommer til å dra [trekke] all til Seg (Joh 12:32).
”For om førstegrøden er hellig, er hele deigen hellig” (Rom 11:16). I Guds øyne er alle hellige (satt til side for Ham Selv) og verdige Hans fantastiske frelse, inklusive deigen som de utvalgte stammer fra. Hvorfor? Fordi Han er Far til hele skapningen, og Kristus døde for alle. Du tenker imidlertid kanskje at deigen kun henviser til de utvalgte hedningene, men ta i betraktning den umiddelbare sammenhengen til de foregående versene. ”Når deres fall har ført til rikdom for verden og deres tap til rikdom for de andre folkene, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall?...For om deres forkastelse er til forlikelse for verden, hva vil da deres antakelse være, om ikke liv av døde” (Rom 11:12, 15)? I tillegg skriver Jacob: ”I utførelsen av Hans vilje brakte Han oss frem ved ordet av sannhet, slik at vi ville bli en type av førstefrukter blant Hans skapninger” (Jak 1:18 – NAS).* ”Rikdom for verden,” ”forlikelse for verden” og ”førstefrukter blant Hans skapninger” henviser til alle mennesker.
Han utvalgte oss…før verdens grunnvoll ble lagt…forutbestemt oss til barnekår hos seg [predestinert oss til adopsjon som sønner – NKJV]…etter Sin viljes gode velbehag [frie råd]…etter at Han hadde gjort Sin viljes hemmelighet kjent for oss, etter Sitt gode velbehag [frie råd] som Han hadde bestemt hos Seg Selv, om en husholdning som hører tidenes fylde til; å sammenfatte alt [gk: pas] til ett i Kristus, både det som er i himlene, og det som er på jorden – i Ham…forutbestemt til det etter Hans bestemte hensikt, Han som utfører alt etter Sin viljes råd, for at vi som tidligere [førstefrukter] hadde satt vårt håp til Kristus, skulle være til pris for Hans herlighet (Ef 1:4-12).
Vær snill å les dette avsnittet nøye og legg ekstra merke til ordene jeg har vektlagt.
* De norske oversettelsene (særlig Guds Ord) skiller seg ut fra alle de engelske jeg har sjekket mot på dette verset. De utelater pronomenet tis som oversettes ”type,” ”slags” eller ”viss,” noe som eksempelvis gir oss ”en type førstegrøde.” Bibelselskapets -05 oversettelse kommer noe nærmere: ”for at vi skal være en førstegrøde av dem han har skapt.” Altså ”en” [ubestemt form] førstegrøde, og ikke [bestemt form] ”førstegrøden" som Guds Ord 8. Opplag 2004 leser. Uansett mangler fortsatt pronomenet tis.
”Han oppreiste oss sammen med Ham og satte oss sammen med Ham i den himmelske verden i Kristus Jesus, for at Han i de kommende tidsaldre kunne vise Sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus” (Ef 2:6-7). Til hvem er det Gud planlegger å vise Sin nådes overveldende rikdom hvis ikke til dem som har det største behovet for den? Hvorfor vise den til de som allerede har kjent og erfart den?
”Dere kjenner Stefanas’ husfolk, at de er førstegrøden i Akaia og at de har innviet seg til tjeneste for de hellige” (1 Kor 16:15). Som førstegrøde er vår tjeneste både til de som er innenfor den utvalgte Guds familie, og til de som fortsatt er utenfor. For hvis ikke de utvalgte selv mottar den næringen de trenger vil de mangle lyset fra Guds speilbilde når de står foran verden (Matt 5:13-16; Gal 6:10).
[Vær snill og les Rom 8:19-23]
Skapningen selv kommer også til å bli fridd ut fra forgjengeligheten. Dette inkluderer selvfølgelig mennesker. Hvem stønner og sukker mer enn den lidende menneskeheten Kristus døde for? Fokuset her er ikke dyreriket. For alle mennesker (som i andre grøde) blir i rett tid trukket inn i Kristus (Joh 12:32), og således fridd ut fra forgjengelighet og brakt inn i friheten til førstegrødens selskap. Legg merke til hvordan uttrykket ”førstegrøde” introduseres i den umiddelbare sammenhengen til ”hele skapningen” (vs. 22-23). Dette har virkelig stor betydning.
[Vær snill og les 1 Pet 2:9, 12]
For hvilken hensikt velges de utvalgte? For å demonstrere en ærbar adferd fremfor de fortapte slik at de kan prise Gud på besøkelsens dag. Er det ikke frelsen av de fortapte som gir Gud mest pris og ære? De som priser Ham på den dagen har kommet til kjennskap om Ham gjennom de utvalgte! Hvilket ansvar vi har!
Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og...engler? (1 Kor 6:2-3).
Jesus Kristus…har gjort oss til konger og prester (Åp 1:5-6).
De ble kjøpt fra menneskene, for å være en førstegrøde for Gud og Lammet… (Åp 14:4-5).
Vi er førstegrøden – prestene og kongene som skal dømme verden og gå i forbønn for de ugudelige (de fortapte) i denne tidsalder og i tidsaldrene som kommer. Merk deg at vi er ikke en ”eksklusiv” grøde. Vi er kun ”første” grøde blant en større og kommende grøde. Andrew Jukes forklarer:
Å si at Gud kun frelser de førstefødte ville være, hvis det så kan sies, å gjøre Ham verre en selve Molok, hvis slaver kun viet sine førstefødte til flammene. Men Skriften sier aldri at kun disse kommer til å bli frelst, men heller at ”i dette sæd,” hvis del som førstefødte er dobbel, (5 Mos 21:17) skal ” alle verdens slekter bli velsignet.” Jeg frykter at de utvalgte, i stedet for å bære frem dette vitnesbyrdet, for ofte overser det, og til og med motsier det.3
Gud slår seg ikke til ro kun med førstegrøden. De er kun pantet for helheten. Som et kongelig presteskap (1 Pet 2:9), er vi satt til å arbeide med Kristus i det å samle inn hele avlingen – den gjenstående grøden. Vi er ment å skinne som lys i en mørk verden, og ikke kun danne kristne fritidsklubber. Vi må være på vakt mot eksklusivitet rettet mot de som ”fortsatt” er utenfor sauekveen.
Er den organiserte kirken i dag noe særlig annerledes enn de Israelittene som steinet Paulus og Stefanus for kun å nevne at hedningene var inkludert sammen med dem? Sant nok, som troende har vi en rettslig adopsjonsstatus (se nettsiden ”Book Updates” p. 52 re. adoption). Vi er imidlertid uansett innpodete grener fra et vilt oliventre (Rom 11:17) og av den grunn ikke spesielle fremfor resten av menneskene. Vi er fra samme beholdning.
For om førstegrøden (de utvalgte) er hellig, er også deigen (menneskeheten) hellig (Rom 11:16). Vi glemmer så lett at ”da” vi var fiender ”ble” vi forlikt med [til] Gud (Rom 5:10). Mens vi ”ennå” var syndere døde Kristus for oss (Rom 5:8; Rom 5:6). Vi er nødt til å ha i bakhodet en prinsipiell forskjell mellom en ”oss” og ”dem” mentalitet: for hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves (Luk 12:48).
Plan B
Jeg vil nå gjerne henvende meg til de som er nedsunket i Arminianistisk teologi (de som ikke anerkjenner utvelgelsens rolle i Guds plan). I motsetning til Arminianistisk tro hadde aldri Gud en ”plan B.” Kristus var ”virkelig” utsett på forhånd før verdens grunnleggelse (1 Pet 1:18-2). ”Han [Gud]…har frelst oss…fra evige tider av [før tidene begynte]” (2 Tim 1:8-9). ”Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse” (Åp 13:8). ”Han utvalgte oss i Ham før verdens grunnvoll ble lagt” (Ef 1:4). Gud gjorde ikke det beste Han kunne; Han gjorde det beste Han ville! Augustins idé om uendelig straff var aldri en del av Guds plan. Dette fordi Universets Gud er GUD, ikke gud. Treenigheten er ikke Gud, Djevelen og Menneskets vilje! Dette er polyteisme, men Gud er En! Å si at Gud måtte forandre planene Sine på grunn av menneskets uforutsigbarhet gjør alvorlig urett mot Guds absolutte suverenitet [allmakt] over Sin skapning, Hans makt, Hans visdom, Hans kunnskap og Hans seier over all ondskap. I realiteten gjør det ikke mindre enn å fullstendig avkle Ham Hans GUDDOM.
Når jeg ser nøye etter i Skriftene ser jeg en Gud som vet hvor Han skal; en Gud som kjenner fremtiden. Gud har kun én plan, og de følgende avsnittene legger ut om dette:
Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din ætt og hennes Ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse Hans hæl (1 Mos 3:15).
Da sa Han til Abram: ”Du skal vite for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget. De skal trelle for folket der, og de kommer til å plage dem med undertrykkelse i fire hundre år. Også det folket de treller for, skal Jeg dømme. Etterpå skal de dra ut med store rikdommer. (1 Mos 15:13-14).
Men Jeg vet at kongen i Egypt ikke vil la dere dra, nei, ikke engang ved en mektig hånd (2 Mos 3:19).
Jeg er Gud, og det er ingen som Jeg. Jeg forkynner avslutningen fra begynnelsen, fra den første tid, det som ennå ikke er skjedd. Jeg sier: Mitt råd skal stå fast, og Jeg vil gjøre alt etter Mitt velbehag.” …Sannelig, Jeg har sagt det, Jeg skal også la det gå i oppfyllelse. Jeg har planlagt det, Jeg skal også gjøre det. (Jes 46:9-11).
Før jeg formet deg i mors liv, kjente Jeg deg. (Jer 1:5).
Vi ble forutbestemt til det etter Hans bestemte hensikt, Han som utfører alle ting etter Sin viljes råd (Ef 1:11).
For flere eksempler kan du tenke over disse: 2 Mos 9:30; 2 Mos 11:9; 1 Kong 13:1-5, 32; 1 Kong 21:20-22; 2 Kong 8:12; Sal 147:5; Jes 41:21-26; Jes 44:11, 28; Jes 65:24-25; Matt 10:17-18, 21, 22; Matt 11:14, 21; Matt 12:45; Matt 13:35; Matt 24:2, 33-42; Mark 14:30; Luk 14:28-32,
I Rette Tid
Ifølge Andrew Jukes er det tre prinsipper som løser den store gåten om barmhjertighet for alle (Rom 11:32) og om de få som finner veien (Matt 7:14): en bibelsk forståelse av Guds dommer, Hans hensikte i utvelgelse og Hans bestemte tider. Jukes skrev: ”Disse sannhetene kaster en strøm av lys over Skriftene, og gjør oss med en gang i stand til å se orden og samsvar der hvor det uten dette lyset ser ut til å forekomme perplekse uoverensstemmelser.”4
Vi er nødt til å ta på alvor de mange referansene som gjøres til Guds bestemte tider. Hvordan relateres disse til Guds kjærlige hensikter i Hans frelsende nåde til alle mennesker (Tit 2:11)? Når vil dette finne sted? La oss se:
Gud…som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.
For…Kristus…gav Seg Selv som en løsepenge for alle, vitnesbyrdet i rette tid (1 Tim 2:3-6).
Kristus gav Seg Selv som en løsepenge for alle, noe som kommer til å bli vitnesbyrdet [eller bevist TEV, NEB] i sin passende tid eller era.
Alt har Han gjort vakkert i Sin tid (Fork 3:11).
På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens Trone, og alle folkeslagene skal samle seg framfor den, til Herrens navn…De skal ikke lenger følge sitt harde og onde hjerte (Jer 3:17).
Herrens brennende vrede skal ikke vende tilbake før Han har utført og fullført Sitt hjertes råd. I de siste dager skal dere forstå dette [”dager som kommer” – NIV] (Jer 30:24).
Sytti uker er fastsatt for ditt folk og for din hellige stad, til å innelukke overtredelsen, til å gjøre slutt på syndene, til å gjøre soning for misgjerning, til å føre frem evig rettferdighet…(Dan 9:24).
Ham som himmelen skal ta imot, inntil de tider kommer da alt skal gjenopprettes, det som Herren deres Gud har talt om ved alle Sine hellige profeters munn, siden begynnelsen på denne tidsalder (Apg 3:21).
Etter å ha oppreist Sin Tjener Jesus, sendte Gud Ham først til dere for å velsigne dere, i det enhver av dere vender om fra sine misgjerninger (Apg 3:26).
Så er det da i den tid som er nå, en rest igjen etter nådens utvelgelse (Rom 11:5).
For jeg vil ikke…at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten…forherdelse har rammet en del av Israel [delvis blindhet har rammet Israel – NKJV] inntil fylden av hedningene er kommet inn…slik skal hele Israel bli frelst…Utfrieren skal komme…Han skal vende ugudelighet bort fra Jacob. For dette er min pakt med dem, når Jeg tar bort deres synder (Rom 11:25-27) (Se også Rom 11:8). Legg merke til at Paulus ikke gjør forskjell på jøde og greker (Rom 10:12-13).
Om en husholdning som hører tidenes fylde til; å sammenfatte alt til ett Kristus, både [det] som er i himmelen, og [det] som er på jorden – i Ham. (Ef 1:9-10).
…at Han i de kommende tidsaldre kunne vise [utfolde WEY – DBY] Sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus (Ef 2:7).
[Vær snill å les 1 Kor 15:22-28]
For slik som alle dør i Adam, slik skal alle bli gjort levende i Kristus. (1 Kor 15:23-24).
Men hver i sin avdeling: Kristus er førstegrøden, deretter levendegjøres de som tilhører Kristus ved Hans komme. Så kommer enden, når…(1 Kor 15:23-24).
Når hva? ”Når alle [ting] er blitt underordnet Ham…for at Gud kan være alt i alle” (1 Kor 15:28). Legg merke til de fire kritiske tidsreferansene som er brukt her: ”førstegrøde,” ”deretter,” ”så…når.” Disse tidsbegrepene ser ut til å relatere til tre separate tidsperioder (avdelinger) og tre kategorier av mennesker.
Kristus er ”førstegrøden”………..Kristus..………….1. avdeling
”Deretter” de som tilhører
Kristus ved Hans komme………….Utvalgte………….2. avdeling
”Så” kommer enden
”når”…alle ting er blitt
underordnet Ham………………....Menneskeheten….3. avdeling
Hva er målet med at alle blir underordnet Kristus? At Gud kan være alt i alle. ”Når alle ting [gk: pas] er blitt underordnet Ham, så skal også Sønnen selv bli underordnet Ham som la alle ting [gk: pas] under Ham, for at Gud kan være alt i alle [gk: pas]. (1 Kor 15:28).
Hva er betydningen av ”Gud kan være alt i alle” for de som underkaster seg Kristus? Dette er et høyst kritisk spørsmål? Det betyr at de som har underkastet seg anerkjenner Jesu Kristi herredømme som bevitnet ved deres oppriktige underkastelse. Burde vi være overrasket? Så snart all uvitenhet og opprør har blitt avskaffet (1 Kor 13:12; Heb 2:8), hva står da igjen som kan forhindre tro og tillit? I tillegg til at alle blir underordnet Kristus, vil den siste fienden (døden) ikke lenger eksistere (1 Kor 15:26). Betydningen av døden utslettet kan ikke være noe annet enn liv gjenopprettet, ellers er utsagnet meningsløst. Nå, uten noe mer død og opprør, blir Gud alt i alle. Dette peker mot en herlig forvandling og kulminering av menneskelig erfaring inn i selveste Guds natur – den komplette realisering av hva vi er ment å være.
Du har lagt [fortid] alle (ting) under Hans føtter. For i det Han la [fortid] alt under Ham, etterlot Han ingenting som ikke er lagt under Ham. Men nå ser vi ennå ikke at alle (ting) er Ham underlagt.
Dette er et veldig avslørende avsnitt. Det forsikrer oss om at selv om alle ”ennå” ikke har gjort Kristus til sin Herre, kommer de til å gjøre det! ”Du har underordet alle.” Kristus virker i hvert eneste liv mot dette målet og kan ikke feile. Alle vil i ”rett” tid komme til et punkt av oppriktig omvendelse. ”[Han] etterlot ingenting som ikke er lagt under Ham.” Ingenting! Gud kan henvise til fremtidige hendelser som om de var fortid – ”Gud…nevner det som ikke finnes, som om det finnes” (Rom 4:17b); for Han er den evige ”JEG ER” (2 Mos 3:14) som overgår tid (Sal 90:4; Ef 1:4, 10; 2:7; Heb 13:8; 2 Pet 3:8).
Det greske ordet her for ”underordnet” er hupotasso (Strong’s # 5293)5, som gjelder både Kristus og menneskeheten. ”Altså, når alle måtte bli underordnet [5293] Ham, da skal også Sønnen [som i Menneskesønnen – Menneskehetens representative Hode (overhode)] Selv bli underordnet [5293]…” (1 Kor 15:28 CLT). Paulus bruker det samme ordet i sammenheng med rettferdighet av tro: ”Fordi de er uvitende om Guds rettferdighet…har de ikke underordnet [5293] seg Guds rettferdighet…rettferdighet for [til] hver den som tror” (Rom 10:3-4).
Så snart Gud løfter sløret som dekker alle øyne og Hans rettferdighet i Kristus blir åpenbart, hva vil da stoppe alle fra å underordne seg Kristus? Et underordnet og troende hjerte gir herlighet og ære til Gud, og samsvarer med en så fantastisk tanke som ”Gud alt i alle.” Det er nettopp derfor underordningen vil ta tidsaldre å oppnå. Selvfølgelig kunne Gud fått hele skapningen til å bøye kne for Ham øyeblikkelig ved hjelp av brutal kraft. Han kunne gjort det for flere tidsaldrer siden, men dette er ikke en underordning verdig en Gud som ”er” kjærlighet. ”…som gjør Ham i stand til å underordne alle ting under Seg Selv” (Fil 3:21). ”Kristus…satte Ham…over…hvert navn…ikke bare i denne tidsalder, men også i den kommende. Og Han la alle ting under Hans føtter…Ham som fyller alt i alle” (Ef 1:20-23).
For en Gud! Han har en plan for menneskeheten som overgår alt Augustinsk teologi noen gang har lært oss. Nå vet jeg at Han gjør alt vakkert i dets tid. Dessverre har mange av Skriftens kritiske tidserklæringer blitt tilsløret for oss ved feiloversettelse av det greske ordet aion. (Se Appendiks V: Foruroligende Fakta).
Siste Ting
Bibelsk sannhet er ikke alltid presentert i kronologisk rekkefølge. Sannhetene vedrørende tidsaldrenes ende og gjenopprettelsen av alt utspiller seg utover rammene av Åpenbaringsboken. Ikke noe sted i løpet av Åpenbaringsboken ser vi en ende på all makt, myndighet og velde. Kristus må regjere inntil Han har lagt alle fiender under Sine føtter, inklusive døden. Først når alt er underordnet Ham, kommer Gud til å være alt i alle (1 Kor 15:28). På intet tidspunkt i Åpenbaringen finner dette sted. I vers 15 i det siste kapittelet leser vi om trollmenn, folk som lever i hor, mordere, avgudsdyrkere og løgnere som lusker utenfor portene til det Nye Jerusalem.
Den Hellige Stad, hvis tolket bokstavelig, vil dekke et område omtrent på størrelse med halve det kontinentale USA (Åp 21:16), og det kommer ikke til å være noe hav. Du kan jo derfor tenke deg hvor stor verden
Forandrer Gud Seg? Jak 1:17 omtaler Gud som ”lysenes Far,” hvor ”hos Ham er det ingen forandring eller skiftende skygge.” Se også de følgende versene:
For Jeg er HERREN, Jeg forandrer Meg ikke. Derfor er det ikke gjort ende på dere, Jakobs barn. (Mal 3:6).
Gud er kjærlighet. Kjærligheten faller aldri bort. (1 Joh 4:8, 16; 1 Kor 13:8).
I går og i dag den samme, ja, til evig tid (Heb 13:8).
Han søker etter de bortkomne sauene og kommer til å fortsette med det inntil Han finner dem! Vi skal arbeide sammen med Ham, som Hans medarvinger og medarbeidere i Hans innhøstnings åker, som er denne verden!
Selv om Åpenbaringsboken er den siste boken i Bibelen, var det Paulus, ikke Johannes, som mottok de mest vidtrekkende og dyptgående åpenbaringene av Kristus og Guds hensikt for Kirken. Tenk på Kol 1:15-20 for eksempel. Han ble betrodd oppgaven med å fullføre Guds ord, eller m.a.o. gjøre det fullkomment kjent (Kol 1:25-26).
”For den [menigheten, se vers 24] ble jeg en tjener etter Guds forvaltning som ble gitt meg for dere, å oppfylle [fotnote: fullføre] Guds ord, hemmeligheten som i tidligere tider og for tidligere slekter har vært skjult, men som nå er blitt åpenbart for Hans hellige. (Kol 1:25-26). Darby & CLT leser: ”å komplettere [gjøre komplett] Guds ord.”
Paulus fikk tittelen ”hedningenes apostel” (Rom 11:13). Vi kan kalle ham ”vår apostel.” Til ham ble gitt sannheten angående rettferdiggjørelse ved tro og lovens hensikt; Israel og Kirken, uten noen forskjell mellom jøde og hedning; Åndens frukter og viktigheten av kristen enhet; Kristi Brud og vår frihet i Ham; åndelige gaver med kjærlighet som den bedre vei; kirkestyre og den femfoldige tjeneste; instruksjoner vedrørende tilbedelse; Herrens nattverd; familierelasjoner; givertjeneste; mat; ærbar livsførsel; kirkedisiplin; åndelig krigføring; sivile makter og myndigheter; og til sist: tidsaldrenes ende [fullførelse] (1 Korinter 15) med dets klimaks i den fullkomne forlikelsen av menneskeheten – med Gud alt i alle. Alt dette kom gjennom Paulus.
♦♦♦♦♦
Det Velsignede Håp - kapitlene var for meg de mest utfordrende kapitlene å skrive. I dem prøvde jeg klart og tydelig å presentere det Velsignede Håp – et herlig håp som omfatter et globalt syn på Guds plan for menneskeheten, som virkelig fryder hjertet. I dette kapittelet har jeg vist at Gud har kalt oss, Hans ”utvalgte,” til å være lys i verden. Vi har blitt gitt en privilegert status, ikke for oss selv, men for Ham, i det å tjene alle mennesker. Gud er virkelig suverent allmektig over hele skapningen, og har kun én plan. Ingenting kan komme i veien for Hans skjebne for alle mennesker, og den kommer til å bli en virkelighet i rett tid. For å kunne se Guds ufeilbarlige plan utfolde seg i Skriften, må vi forstå den sanne betydningen av bibelske nøkkelord som aion. I tillegg må vi huske at det var Paulus, ikke Johannes, som ble gitt åpenbaringen av fullførelsen av tidsaldrene.
Jeg utfordrer deg til å se på hele Skriften ut fra synspunktet av Guds absolutte suverenitet (allmakt) og uendelige kjærlighet. Vi må forstå dom i lys av hvem Gud er, ikke Gud i lys av en feilaktig forståelse av dom. Dom tjener kun Guds ufeilbarlige hensikter for alle. Jeg tilbyr disse refleksjonene, ikke som en med stor kunnskap, men kun som en som tror på en stor GUD. Jeg ber om at Han formidler til deg kun det som behager Ham. Jeg inviterer deg til å bli med meg på en reise gjennom forskjellige avsnitt som har forseglet det Velsignede Håp i mitt hjerte.
